1814 bautaen på Bø i Tørdal

Det ble vedtatt på årsmøtet i Tørdal Bygdeutvikling 29. april 2013 å flytte bautaen. Plasseringen vil være nord for Tørdal kirke utenfor gjerdet. Bautaen skal rengjøres og teksten skal lakkes på nytt. Bautaen flyttes i 2014, og markeringen vil skje på 200 års jubileet 17. mai 2014.

Bautasteinen ble avduket 17. mai 1914 til minne over soldater i krigen mot Sverige i 1814.

Bilde er hentet fra arkivet til Drangedal Historielag

Steinen ble kila ut ved riksvegen i Sagdalen/Langmyr.
Torstein O. Krokane hogg til steinen og navna på Tørdøler som var med for å kjempe for Norges frihet i 1814.

Du kan finne mer informasjon om steinen i årbok 27 Utgitt av Drangedal Historielag 2004 “Det var ein gong – Minner fra Drangedal”

Bautasteinen av Øyvind Rosland
Det er ein minnestein reist der heime,
Det står ein bauta i bygda der.
Ein evig part av vårt eige grunnfjell
står rak i skiftande vind og ver

Dei harde stormar som braut og rasa
mot fridomstanken, vårt fundament,
fekk aldri sløkke den gode elden
som var av kjærleik til landet tent.

Og elden brann i eit folk for Noreg,
dei utan vederlag våga alt.
Så hugs når fargane friske lyser:
Det norske flagget er dyrt betalt!

I dag det spørjast: Blir det ei framtid
for fruktbart samhald på denne jord?
For Høyr, det ropar bak høge murar
ei bøn om rettferd ogb frie ord.

La bautasteinen bli fridomsmerket
som du kan minnast på all di ferd,
for det du gøymer djupt i ditt hjarte
står støtt som steinen i allslags ver.

Litt historie fra 1814
I 1814 fikk Norge egen grunnlov, og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige.

Før dette hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. Etter eneveldets innføring i 1660 hadde i prinsippet all makt over Danmark-Norge ligget hos den dansk-norske kongen i København.

Bakgrunnen for at kongen måtte avstå Norge til Sverige var at Danmark-Norge hadde kommet med på den tapende side under Napoleonskrigene. Avståelsen kom som en følge av betingelsene i Kieltraktaten, en fredsavtale mellom kongen i København og den svenske kronprins, Karl Johan, undertegnet i januar 1814. Ingen hadde spurt nordmennene hva de ønsket.

Kieltraktaten førte til opprør i Norge. Den dansk-norske kongens stattholder i Norge, prins Christian Frederik, innkalte representanter for den norske eliten til stormannsmøte på Eidsvoll 16. februar 1814. Her ble man enige om å avvise fredsavtalen og innkalle en grunnlovgivende forsamling med bred representasjon (se Riksforsamlingen). Etter tidens målestokk ble grunnloven meget demokratisk. Allerede 17. mai kunne den undertegnes og Christian Frederik velges til norsk konge. I noen måneder deretter var Norge en helt selvstendig stat med egen konge.

Karl Johan hadde vært med å nedkjempe Napoleon på Kontinentet. Sommeren 1814 kom han hjem fra Europa med den svenske hæren, og den 26. juli gikk han til angrep på Norge. Krigen ble kort. Den 14. august ble en ny fredsavtale, Mossekonvensjonen, − denne gang mellom Karl Johan og den norske regjering − undertegnet.

Med denne avtalen ble Norge tvunget inn i union med Sverige og kong Christian Frederik måtte forlate landet. Men betingelsene for Norge var helt andre enn i den dansk-norske helstat. Norge fikk beholde grunnloven og kunne fortsette å utvikle seg som en selvstendig stat, med egne politiske institusjoner. En regner derfor at den moderne norske stats fødsel fant sted i 1814.

Utdrag fra Store Norske Leksikon

Vist 137 ganger. Følges av 1 person.