Camp Rønnomdalsvannet

Med økonomisk støtte fra Drangedal kommune og Drangedalsbaken skal det bygges camp i nordenden av Rønnomdalsvannet utenfor det værnede området. Stigruppa i Tørdal vil være ansvarlig for prosjektet.

Campen skal bestå av gapahuk og sitteplasser ute med bålplass. Robåt er kjøp og skal være tilgjengelig for alle. Denne skal være låst slik at man må avtale vedr. henting av nøkkel.

Det vil bli en markering når campen står ferdig og klar til bruk. Håper å få med en som kan fortelle oss om naturreservatet og området.

Rønnomdalen Naturreservat
Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økesystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes områdets høye produktivitet og variasjon av skogtyper og arter. Det er registert flere rødlistearter av fugl, lav og insekter, herunder ansvarsarten svabergringvinge. Området har et større barlindbestand. Deler av de øvre lier har urskogpreg.

Kilde opplev Drangedal.

Rønnomdalen
Artikkel hentet fra Noa-rapport 1998 (Naturvernforbundet)
Referansedata
Kommune: Drangedal
Kartblad: 1613 III
UTM (WGS): MK 893 539
Areal: Ca. 2200 daa
Høyde over havet: 222-688m
Dato: 15-16.7.1997
Beliggenhet
Lokaliteten ligger et par mil vest for Drangedal og omfatter store deler av Rønnomdalen på begge sider av
Rønnomdalsvannet. Høydeforskjellen er stor fra vannet og opp til toppene som omgir dalen (drøyt 400m).
Oppover mot toppene er det svært bratt, med høye stup, trange skar og kløfter og partier med rasmark. Nede
langs vannet finnes en del flatere partier, men også en del daler og småkoller. Området befinner seg i
den
sydnorske lavtliggende blandingsskogsregion
(19a), som ligger innenfor
boreonemoral sone
. Berggrunnen består
av grunnfjell av dypbergarter og gangbergarter, nærmere bestemt granitt.
Vegetasjon
De flate partiene og liene ned mot vannet er skogkledte, mens tresettingen er spredt i de bratte skrentene oppover
i høyden. Langs vannet står skogen hovedsakelig på middels høy og høy bonitet. Lav bonitet eller enda dårligere
vekstforhold er det i de bratte fjellsidene som til sammen utgjør omtrent halve arealet.
I de slake lisidene vest for vannet dominerer granskog, tildels av storvokst type, på god bonitet.
Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype, mens småbregneskog og lågurtskog forekommer i mindre
partier. Innslaget av boreale løvtrær er dels høyt, og stedvis finnes også diverse edelløvtrær og barlind. I lia er det
mange steder en glidende overgang fra granskog til ren edelløvskog med eik, alm, ask, hassel, lønn og lind.
Marka er tildels grunnlendt og steinete. I vannkanten og også i enkelte fuktige drag finnes noe svartor. I nordøst
finnes en del furuskog av type røsslyngskog, blokkebærskog og blåbærskog. Stedvis vokser furua på nakent berg
eller myr. Høyt oppe i skrentene vokser hovedsakelig furu og småvokst bjørk.
Østsida av dalen skiller seg klart fra vestsida ved å ha furuskogdominans. Furua er vanligst i nord, i et
bredt belte litt oppe i lia og som kantsone mot vannet. Røsslyng er vanligst i feltsjiktet, mens blokkebær og
blåbær flekkvis kommer inn. En stor andel av furuskogen står på blanke berget. Storvokst einer er et vanlig
innslag i mye av furuskogen. Ren granskog dominerer de nedre delene av lia, og her er blåbærskog vanligste
vegetasjonstype mens småbregneskog mer sjeldent kommer inn. Fuktige partier med trollhegg, svartor og ask,
edelløvskogspartier og et barlindbestand finnes også på denne siden av vannet. En del av edelløvskogen står på
uframkommelig rasmark.
Skogstruktur, påvirkning
Skogen innenfor området er gammel bortsett fra i et parti i sørøst med et par små hogstflater og noe ungskog.
Deler av blandingsskogen og edelløvskogen har naturskogspreg. Dette gjelder kjerneområdene, og også noen
mindre partier oppunder skrentene på begge sider av vannet. Kjerneområdene har god sjiktning og et rikt utvalg
av ulike nøkkelelementer som død ved, grove trær og hule trær. I mindre partier finnes mye død ved, til dels av
grove dimensjoner, av ulike treslag. Tidlige nedbrytningsstadier er hyppigst forekommende og partier kan ha en
viss kontinuitet i død ved. Videre forekommer svartorsokler, høystubber, mosekledte bergvegger, steinblokker,
bekker og kløfter. Antallet stubber i skogbunnen er lavt i naturskogslommene.
På resten av skogarealet forekommer nøkkelelementer mer sporadisk. En del grov osp, rogn, eik og furu
ble funnet spredt. Død ved er bare sjeldent tilstede, bortsett fra på noen flekker. Gran, osp, og bjørk er her
hyppigst representert. Det har vært drevet jevn plukkhogst i den produktive granskogen. Det er lengre mellom
stubbene i furuskogen, og den er sannsynligvis noe eldre enn granskogen. Enkelte store, gamle eikestubber ble
registrert. Det bør påpekes at det ikke finnes nyere skogsbilveier innenfor området.
Artsmangfold
I naturskogslommene ble det registrert en del signalarter av sopp og lav. Verdt å fremheve er de tre rødlistede
soppartene og de store forekomstene av sølvnever, almelav, grynfiltlav og blåfiltlav. Vegetasjonen er
overveiende fattig med vanlige urter og gras. I rikere partier finnes mer krevende arter som blåveis og
taggbregne.
Verneverdig barskog i Telemark og Aust-Agder
NOA-rapport 1998 – 2, side 48
Tabell 13
: Oversikt over signalarter funnet i området. Trusselstatus etter de norske rødlistene: V+ =
hensynskrevende.
Organismegruppe
Latinsk navn Norsk navn Trusselstatus Antall funn
Karplanter
Galium odoratum
Myske spredt
Hepatica nobilis
Blåveis spredt
Polystichum lonchitis
Taggbregne 3
Moser
Porella platyphylla
Almeteppemose 5-10
Sopp
Clavicorona pyxidata
Begerfingersopp V+ 2
Inonotus rheades
Brun ospekjuke 3
Phellinus ferrugineofuscus
Granrustkjuke V+ 2
Phellinus pini
Furustokk-kjuke 1
Phellinus populicola
Stor ospeildkjuke 1
Xylobolus frustulatus
Ruteskorpe V+ 4
Lav
Collema flaccidum
Skjellglye spredt
Collema nigrescens
Brun blæreglye 2
Degelia plumbea
Vanlig blåfiltlav spredt
Gyalecta ulmi
Almelav 7
Leptogium saturninum
Filthinnelav 8-10
Lobaria amplissima
Sølvnever spredt
Lobaria pulmonaria
Lungenever spredt
Nephroma bellum
Glattvrenge spredt
Nephroma parile
Grynvrenge 1
Pannaria conoplea
Grynfiltlav 10-12
Parmeliella triptophylla
Stiftfiltlav vanlig
Peltigera collina
Kystårenever spredt
Konklusjon, verneverdi
Den naturskjønne Rønnomdalen avgrenses av bratte fjellvegger og omfatter skogen på begge sider av
Rønnomdalsvannet. Eldre gran- og furuskog dominerer, men i partier forekommer også andre skogtyper, blant
annet frodig edelløvskog. Boniteten er middels høy til høy på under halvparten av totalarealet, men reelt sett
dominerer middels høy og høy bonitet i de skogkledte arealene. Enkelte blandingsskogsbestand og
edelløvskogslommer er spesielt gamle og har naturskogspreg. Her forekommer en del gamle edelløvtrær og død
ved. Kontinuiteten i død ved anslås fle
kkvis til å være middels god. Det ble påvist en del signalarter, blant annet
lavarter knyttet til gamle edelløvtrær med stabile barkforhold. Storparten av skogen er lite sjiktet og inneholder få
nøkkelelementer. Området er veiløst, godt arrondert og middels stort.
Rønnomdalen vurderes å være regionalt verneverdig (**).

Artikkel Direktoratet for Naturforvaltning
LOKALITET 15:
KOMMUNE:
FYLKE:
KARTBLAD M711:
UTM (WGS):
KARTBLAD ØK:
VERNEKATEGORI:
AREAL:
HØYDE OVER HAVET:
BERØRTE EIENDOMMER:
Rønnomdalen
Drangedal
Telemark
1613 III, Nissedal
MK 893 539
BR 026-2 og BR 027-4
2590 daa
222 – 688 meter
46/2, 46/3 og 46/4
OMRÅDEBESKRIVELSE
Rønnomdalen ligger 3 km sørvest for Bø i Tørrdal.
Det nordsørgående dalføret har en vakker og dramatisk
natur med det langstrakte Rønnomdalsvannet
i dalbunnen. Vannet er omgitt av skog og
bratte fjellsider mot øst og vest. Skogen når opp til
ca. 350 meter. Mot øst danner Rønnomnibba et
markert toppunkt. Løsmassedekket er av varierende
tykkelse med ur og rasmark under fjellhamrene i de
øvre lisidene. Berggrunnen består av dyp- og gangbergarter
av granitt.
SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING
Skogstrukturen er påvirket av tidligere, jevnlige
plukkhogster, en storstorm mot slutten av 40- årene
og delvis tørke/billeangrep i 70-årene. Området ble
beitet fra Rønnomdalsetrene fram til midten av 40årene.
Under krigen ble det utført vedhogster over
hele Rønnomdalen. I nyere tid er det foretatt noe
flatehogst i sørøst. Hogstpåvirkningen er sterkest
nærmest vannet og avtar med høyden. De øvre lisidene,
med ulike former for blandingsskog, er stedvis
urskogpreget. Østsida av dalen skiller seg fra
vestsida ved å ha mer furuskog. Sjiktning og kronekontinuitet
er stort sett god. Kontinuitet i død ved er
mere varierende. De eldste partiene har et rikt
utvalg av ulike nøkkelelementer som død ved og
grove og hule trær av ulike treslag. I deler av granskogen
vil innslaget av død ved trolig øke raskt
p.g.a. alder og bonitet. En kan regne med betydelige
endringer i skogstruktur i løpet av de nærmeste
20-30 årene.
VERNEINTERESSER
Rønnomdalen med sin store variasjon i jordbunnsog
næringsforhold og tilhørende vegetasjonstyper,
treslag og artsmangfold for øvrig, representerer et
svært interessant biologisk totalbilde. Skogen står i
hovedsak på høy og middels bonitet, fordelt på
gran-, furu- og lauvskogboniteter. Blåbærskog er
dominerende vegetasjonstype, småbregneskog og
lågurtskog forekommer spredt. Ellers forekommer
edellauvskog, svartorsumpskog og fuktige partier
med trollhegg, svartor og ask. Furuskogen i nordøst
domineres av røsslyng og blokkebær. Innslaget av
boreale lauvtrær, særlig osp, er stort. Øverst i lisidene
finnes rein edellauvskog med eik, alm, ask, lønn,
lind og hassel. Enkelte imponerende store, gamle
eikestubber er registrert. Videre forekommer svartorsokler,
høystubber, mosekledde bergvegger,
steinblokker og kløfter.
I edellauvskogen under Gaupedalsknatten er det
registrert 90 forskjellige karplantearter, bl.a. vårerteknapp,
skogsvinerot, myske og store mengder
tannrot. Ellers er varmekjære lauvtrær innsprengt i
granskogen over store deler av området. Barlind
finnes enkeltvis og i mindre grupper. Østsida av
dalen skiller seg fra vestsida ved å ha furuskogdominans,
dessuten finnes et større barlindbestand.
I partier med gammel naturskog er det registrert en
rekke signalarter bl.a. store forekomster av sølvnever,
almelav, grynfiltlav og blåfiltlav. Blant signalartene
av sopp er begerfingersopp, granrastkjuke og
ruteskorpe oppført på rødlista. Insektregistreringer
fra 1998 viser bl.a. 7 interessante sommerfuglarter
hvorav tre er rødlistearter. En av disse, svabergringvinge,
ble funnet like utenfor det foreslåtte verneområdet.
Arten som har et begrenset leveområde, er
norsk ansvarsart og er trolig i tilbakegang i Norge.
Rovfuglartene hønsehauk og kongeørn hekker
regelmessig i området. Begge er rødlistearter.
Siste sjanse vurderte lokaliteten i 1997 og ga den
verdien (). Skogbruksregistreringer viser imidlertid
at bl.a. andelen høy og middels bonitet er
betydelig større enn antatt av Siste sjanse.
Rønnomdalen ligger i nedslagsfeltet til Gautefallvassdraget
som er et varig verna vassdrag. I forbindelse
med bl.a. VVV-prosjektet har kommunen satt
i gang supplerende registreringer i dalføret med
Anders Bjørnstad som hovedansvarlig for registreringene.
En foreløpig rapport fra november 1998
dokumenterer nye verneverdier, særlig med hensyn
til insekter. Ett nytt kjerneområde under Vestlifjell
er dokumentert. Rønnomdalen vurderes i denne
rapporten til å ha nasjonal verneverdi *.
Bjørnstad foreslår en utvidelse av området mot
nordøst på 210 daa for å ivareta viktige deler av
leveområdet til den sjeldne arten svabergringvinge.
Utvidelsen er tatt til følge i verneforslaget.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare et skogområde
som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv.
Av spesielle kvaliteter kan nevnes områdets høye
produktivitet og variasjon av skogtyper og arter. Det
er registrert flere rødlistearter av fugl, lav, og insekter,
herunder ansvarsarten svabergringvinge.
Området har et større barlindbestand. Deler av de
øvre lisider har urskogpreg.
ANDRE INTERESSER
Det er først og fremst skogbruksinteressene som er
betydelige. Ellers må jakt- og fiskeinteresser nevnes.
Området er velegnet for friluftsliv og naturopplevelse.
Det er badeplasser ved Rønnomdalsvannet.
MERKNADER
Avgrensing av området er delvis bestemt av topografi
og delvis av hogstpåvirkete områder. Området
har fått en naturlig og god arrondering innenfor de
muligheter som finnes.
Undersøkelsene til Anders Bjørnstad vil bli bli utvidet
og sluttført i 1999.
SKOGBRUKSOPPLYSNBSfGER
(Se tabell i Vedlegg I)

Vist 67 ganger. Følges av 1 person.