Viser arkivet for mai, 2013

Tørdal "Det gode bosted"

Barnehagen på Bø. Foto hentet fra arkitekt Point i Drangedal

Vi har i dag en ny flott barnehage og en skole med et økende elevtall. Boligtomter er for salg til gunstige priser. I tilegg har vi en flott natur med skoger fjell og vann i nærområdet. Kort vei til Gautefall, og 20 minutters kjøring til Drangedal sentrum og toke brygge.

Vi har en posetiv utvikling iforhold til barnefamilier, og jobber med tilrettelagte livsløpsboliger for eldre. Se tidligere innlegg vedr. sentrumsplan på Bø.

Tørdal et lite stykke Telemark, 1 times kjøring til Kragerø og Porsgrunn.

Kunst fra Tørdal!

Bård og HildeTørdal er dyktige kunstnere med stort spekter og bredde av kunst og design produkter.

La deg inspirere og ta kontakt for hjelp og rådføring til ditt prosjekt…

Vinteren 2008, etter flere år som kunstnere i Berlin og Oslo, flyttet de tilTørdal og med inkubatorstipend fra Innovasjon Norge til Tørdal i Telemark og startet bedriften Tørdal Design. Ideen var å skape en bedrift som skulle produsere egne designerleker og samtidig fritt bevege seg mellom sjangre og prosjekt. Den første serien med det første designleketøyet “PAPP” ble lansert i Porsgrunn Kunstforening

Hilde & Bård Tørdal er utdannet ved kunstakademiet i Trondheim og jobber som kunstnere og designere med et prosjektbasert fokus hvor hvert spesifikke prosjekt eller idé dikterer materialvalg, form og uttrykk. Med en mangesidig kompetanse og et bredt interessefelt føler de seg hjemme i, og har jobbet med; animasjon, skulptur, robotikk, installasjon, multimediabasert kunst, produktdesign, grafisk design, skatedecks, stickers, firmaprofilering, logodesign og fødselshelp under kalvingene på nabogården. Inspirasjonskilder som danner fundamentet i Tørdal Design er design, kunst, designer toys. Utdrag hentet fra. *BY:LARM

Se deres hjemmeside: 3753% Tørdal

Flotte hyttetomter til salgs i Tørdal

Solliheia Hyttegrend

Flott utsikt med fine turmuligheter. Solliheia hyttegrend ligger på ca 500 meter over havet og er solrikt hele dagen. Terrenget er småkupert med furuskog og svafjell.

Hjemmeside

Bedrifter i Tørdal

Tørdal Snikkerveksted AS
Daglig leder: Gunnar Vidar Løite. Tlf. 419 23 209.

Lex Poutsma Bygg
Innehaver: Leonard Alexander Poutsma. Tlf. 454 40 828.

Tørdal Mek Sigbjørn Dahle.
Innehaver: Sigbjørn Dahle. Tlf. 908 66 263.

Kaj Peder Tveit AS
Daglig leder: Lars Tveit. Tlf. 414 12 490.
Formål: Maskinentrepenørvirksomhet, pukkvirksomhet, utleie av mannskap og maskiner samt investering i andre selskaper.

Bø Maskin AS
Daglig leder: Hans Fredrik Bø. Tlf. 952 47 010.

Fødeheimen hus- og hytteutleie
Tlf. 993 62 623

Joker Tørdal
Daglig leder: Anne Karine Bø. Tlf. 35 99 82 36.

COOP Tørdal SA
Daglig leder Olav Tørdal. Tlf. 35 99 92 70.

Åge Blomstadli
Innehaver Åge Blomstadli. Tlf. 934 34 648
Virksomhet: Birøkter.
Hjemmeside

Vi har ikke fått med alle bedriftene i Tørdal. Ta derfor kontakt med Øystein Rugtveit tlf. 902 69 800 e-post. oystein.rugtveit@kebas.no dersom du driver bedrift som burde vært på denne siden.

Under utarbeidelse…

Tørdalsguiden

Oversikt over lag og forreninger i Tørdal

Tørdal Bygdeutvikling
Kontaktperson: Leder Åse Hamre tlf. 913 69 938. Sekretær Anne Lise Lauvstad tlf. 413 34 825.
Formål: Har som formål å jobbe for vekst og utvikling i Tørdal på en god og miljøvennlig måte.
Hjemmeside

UL Breidablikk
Kontaktperson: Leder Lars Tveit tlf. 414 12 490
Formål: Ungdomslag for alle sambygdinger. Arrangerer kafè, julemesse, fester, basarer og utleie av samfunnshus.

UL Østerdølen
Kontaktperson: Lars Morten Homleid tlf. 35 99 97 04
Formål:Ungdomslag for alle sambygdinger. Arrangerer julemesse, fester, basarer og 17 mai i samarbeid med Tørdal Grendelag, utleie av samfunnshus.

Tørdal Skytterlag
Kontaktperson: Leder Ole Kristian Austad tlf. 911 64 409.
Formål: Laget ble stiftet i 1887 og har ca 150 medlemmer. Driver med lagskyting, treningskvelder for unger og elgskyting.
E-post: tordal@skytterlag.no
Hjemmeside

Tørdal Jeger- og fiskerforening
Kontaktperson: Kristian Bronken tlf. 418 48 281.
Formål: Leirduetrening på vår og sommerhalvåret, Jegerprøvekurs, arrangerer skytterstevner og kultiverer fiskevann.

IL Tørn
Kontaktperson: Terje Austad tlf. 35 99 92 26.
Formål: Ulike idrettsaktiviteter for alle aldresgrupper. Fotball, friidrett, ski og trim i gymsal. Merker løyper og arrangerer fellesturer i skog og hei i Tørdal, såkalla “Ti på topp”. Kjører skiløyper på Bø, Grova/lysløypa og “Knarren rundt” på Fjågesundheia.

Kor morro
Kontaktperson: Kjersti Homleid tlf 35 99 97 04.
Formål: Tilbud til barn fra 3 år og oppover. Driver med sang lek og morro.

Tørdal Menighetsråd
Kontaktperson Tordis Tors tlf. 35 99 84 59.

Heias Venner
Interessegruppe som arbeider for bevaring av heiområdene mellom Tørdal og Nissedal.
Kontaktperson Brita Homleid Lohne tlf. 35 99 8304

Drangedal Taxi
Utfører vanlige drosjeoppdrag.
Halvor Vrålstad Tlf. 35 99 65 28

Kulturminner i Tørdal

Omnes (Tradum) kirkested
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Kirkested
Art: Kirkested
Opprinnelig funksjon: Religion
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Middelalder
Registrerte funn: Fjernet kirkebygg

Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Tradisjonslokalitet
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Førreformatorisk tid
Registrerte funn: Tradisjon

*Dale sør *
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Bergkunst
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Bronsealder
Registrerte funn: Skålgropstein

Brosdal
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Jernvinneanlegg
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Jernalder – middelalder
Registrerte funn: Jernvinneanlegg
Synlig over bakken: Ja

Sjauset
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Bosetning-aktivitetsområde
Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Jernalder – middelalder. Førreformatorisk tid
Registrerte funn: Tuft, ildsted, røys

*Grandalsåsen *
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Forsvarsanlegg
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Jernalder
Registrerte funn: Bygdeborg

Grandalen
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Gravminne
Opprinnelig funksjon: Gravminne
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Jernalder
Registrerte funn: Gravhaug

Askedalskollen
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Forsvarsanlegg
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Jernalder
Registrerte funn: Bygdeborg

*Tørdal kirkested *
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Kirkested
Art: Kirkested
Opprinnelig funksjon: Religion
Vernestatus: Fredet (ulike vernetyper på enkeltminnene)
Datering: Middelalder. 1700 tallet, andre kvartal.1800 tallet, første kvartal
Registrerte funn: Fjernet kirkebygg. Kirkegård. Kirke

Dårlaup
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Gravminne
Opprinnelig funksjon: Gravminne
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Bronsealder – jernalder
Registrerte funn: Gravrøys

Halvor Herrens grav
Type kulturminne:Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Tradisjonslokalitet
Vernestatus: Uavklart
Datering: Uviss tid
Registrerte funn: Tradisjon

Munkekjørka
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Bosetning-aktivitetsområde
Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Jernalder – middelalder
Registrerte funn: Heller

*Kongsvoll *
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Gravfelt
Opprinnelig funksjon: Gravminne
Vernestatus: Uavklart
Datering: Jernalder
Registrerte funn: Gravhaug

Vågsland
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Røysfelt
Vernestatus: Uavklart
Datering: Uviss tid
Registrerte funn: Røys

*Ettestad *
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Bosetning-aktivitetsområde
Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Steinalder
Registrerte funn: Boplass

*Ettestad *
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Gravfelt
Opprinnelig funksjon: Gravminne
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Jernalder
Registrerte funn: Gravrøys

Bostrak
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Jernvinneanlegg
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Jernalder – middelalder
Registrerte funn: Jernvinneanlegg

*Amberslåtta *
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Jernvinneanlegg
Vernestatus: Uavklart
Datering: Jernalder – middelalder
Registrerte funn: Jernvinneanlegg

Vøllestad
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Jernvinneanlegg
Vernestatus: Uavklart
Datering: Jernalder – middelalder
Registrerte funn: Jernvinneanlegg

Dølane
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Jernvinneanlegg
Vernestatus: Uavklart
Datering: Jernalder – middelalder
Registrerte funn: Jernvinneanlegg

*Vøllesrad *
Type kulturminne: Lokalitet
Kategori: Arkeologisk minne
Art: Kullfremstillingsanlegg
Opprinnelig funksjon: Industri, fremstilling, produksjon
Vernestatus: Automatisk fredet
Datering: Vikingtid – middelalder
Registrerte funn: Kullgrop

Kilde: Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Reguleringsplan på Bø

Det blir en privat reguleringsplan på Bø i regi av Tørdal Bygdeutvikling. Planhuset jobber nå med en kostnadsoversikt og lager busjett for reguleringsplanen. Formålet med reguleringsplanen er å trygge skoleveien. Det vil bli en utvidelse av dagens veibane fra butikken og til kirken. I tilegg vil vi regulere for boligutbygging ved bedehuset på Bø.

Følg med her for videre fremdrift…

Camp Rønnomdalsvannet

Med økonomisk støtte fra Drangedal kommune og Drangedalsbaken skal det bygges camp i nordenden av Rønnomdalsvannet utenfor det værnede området. Stigruppa i Tørdal vil være ansvarlig for prosjektet.

Campen skal bestå av gapahuk og sitteplasser ute med bålplass. Robåt er kjøp og skal være tilgjengelig for alle. Denne skal være låst slik at man må avtale vedr. henting av nøkkel.

Det vil bli en markering når campen står ferdig og klar til bruk. Håper å få med en som kan fortelle oss om naturreservatet og området.

Rønnomdalen Naturreservat
Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økesystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes områdets høye produktivitet og variasjon av skogtyper og arter. Det er registert flere rødlistearter av fugl, lav og insekter, herunder ansvarsarten svabergringvinge. Området har et større barlindbestand. Deler av de øvre lier har urskogpreg.

Kilde opplev Drangedal.

Rønnomdalen
Artikkel hentet fra Noa-rapport 1998 (Naturvernforbundet)
Referansedata
Kommune: Drangedal
Kartblad: 1613 III
UTM (WGS): MK 893 539
Areal: Ca. 2200 daa
Høyde over havet: 222-688m
Dato: 15-16.7.1997
Beliggenhet
Lokaliteten ligger et par mil vest for Drangedal og omfatter store deler av Rønnomdalen på begge sider av
Rønnomdalsvannet. Høydeforskjellen er stor fra vannet og opp til toppene som omgir dalen (drøyt 400m).
Oppover mot toppene er det svært bratt, med høye stup, trange skar og kløfter og partier med rasmark. Nede
langs vannet finnes en del flatere partier, men også en del daler og småkoller. Området befinner seg i
den
sydnorske lavtliggende blandingsskogsregion
(19a), som ligger innenfor
boreonemoral sone
. Berggrunnen består
av grunnfjell av dypbergarter og gangbergarter, nærmere bestemt granitt.
Vegetasjon
De flate partiene og liene ned mot vannet er skogkledte, mens tresettingen er spredt i de bratte skrentene oppover
i høyden. Langs vannet står skogen hovedsakelig på middels høy og høy bonitet. Lav bonitet eller enda dårligere
vekstforhold er det i de bratte fjellsidene som til sammen utgjør omtrent halve arealet.
I de slake lisidene vest for vannet dominerer granskog, tildels av storvokst type, på god bonitet.
Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype, mens småbregneskog og lågurtskog forekommer i mindre
partier. Innslaget av boreale løvtrær er dels høyt, og stedvis finnes også diverse edelløvtrær og barlind. I lia er det
mange steder en glidende overgang fra granskog til ren edelløvskog med eik, alm, ask, hassel, lønn og lind.
Marka er tildels grunnlendt og steinete. I vannkanten og også i enkelte fuktige drag finnes noe svartor. I nordøst
finnes en del furuskog av type røsslyngskog, blokkebærskog og blåbærskog. Stedvis vokser furua på nakent berg
eller myr. Høyt oppe i skrentene vokser hovedsakelig furu og småvokst bjørk.
Østsida av dalen skiller seg klart fra vestsida ved å ha furuskogdominans. Furua er vanligst i nord, i et
bredt belte litt oppe i lia og som kantsone mot vannet. Røsslyng er vanligst i feltsjiktet, mens blokkebær og
blåbær flekkvis kommer inn. En stor andel av furuskogen står på blanke berget. Storvokst einer er et vanlig
innslag i mye av furuskogen. Ren granskog dominerer de nedre delene av lia, og her er blåbærskog vanligste
vegetasjonstype mens småbregneskog mer sjeldent kommer inn. Fuktige partier med trollhegg, svartor og ask,
edelløvskogspartier og et barlindbestand finnes også på denne siden av vannet. En del av edelløvskogen står på
uframkommelig rasmark.
Skogstruktur, påvirkning
Skogen innenfor området er gammel bortsett fra i et parti i sørøst med et par små hogstflater og noe ungskog.
Deler av blandingsskogen og edelløvskogen har naturskogspreg. Dette gjelder kjerneområdene, og også noen
mindre partier oppunder skrentene på begge sider av vannet. Kjerneområdene har god sjiktning og et rikt utvalg
av ulike nøkkelelementer som død ved, grove trær og hule trær. I mindre partier finnes mye død ved, til dels av
grove dimensjoner, av ulike treslag. Tidlige nedbrytningsstadier er hyppigst forekommende og partier kan ha en
viss kontinuitet i død ved. Videre forekommer svartorsokler, høystubber, mosekledte bergvegger, steinblokker,
bekker og kløfter. Antallet stubber i skogbunnen er lavt i naturskogslommene.
På resten av skogarealet forekommer nøkkelelementer mer sporadisk. En del grov osp, rogn, eik og furu
ble funnet spredt. Død ved er bare sjeldent tilstede, bortsett fra på noen flekker. Gran, osp, og bjørk er her
hyppigst representert. Det har vært drevet jevn plukkhogst i den produktive granskogen. Det er lengre mellom
stubbene i furuskogen, og den er sannsynligvis noe eldre enn granskogen. Enkelte store, gamle eikestubber ble
registrert. Det bør påpekes at det ikke finnes nyere skogsbilveier innenfor området.
Artsmangfold
I naturskogslommene ble det registrert en del signalarter av sopp og lav. Verdt å fremheve er de tre rødlistede
soppartene og de store forekomstene av sølvnever, almelav, grynfiltlav og blåfiltlav. Vegetasjonen er
overveiende fattig med vanlige urter og gras. I rikere partier finnes mer krevende arter som blåveis og
taggbregne.
Verneverdig barskog i Telemark og Aust-Agder
NOA-rapport 1998 – 2, side 48
Tabell 13
: Oversikt over signalarter funnet i området. Trusselstatus etter de norske rødlistene: V+ =
hensynskrevende.
Organismegruppe
Latinsk navn Norsk navn Trusselstatus Antall funn
Karplanter
Galium odoratum
Myske spredt
Hepatica nobilis
Blåveis spredt
Polystichum lonchitis
Taggbregne 3
Moser
Porella platyphylla
Almeteppemose 5-10
Sopp
Clavicorona pyxidata
Begerfingersopp V+ 2
Inonotus rheades
Brun ospekjuke 3
Phellinus ferrugineofuscus
Granrustkjuke V+ 2
Phellinus pini
Furustokk-kjuke 1
Phellinus populicola
Stor ospeildkjuke 1
Xylobolus frustulatus
Ruteskorpe V+ 4
Lav
Collema flaccidum
Skjellglye spredt
Collema nigrescens
Brun blæreglye 2
Degelia plumbea
Vanlig blåfiltlav spredt
Gyalecta ulmi
Almelav 7
Leptogium saturninum
Filthinnelav 8-10
Lobaria amplissima
Sølvnever spredt
Lobaria pulmonaria
Lungenever spredt
Nephroma bellum
Glattvrenge spredt
Nephroma parile
Grynvrenge 1
Pannaria conoplea
Grynfiltlav 10-12
Parmeliella triptophylla
Stiftfiltlav vanlig
Peltigera collina
Kystårenever spredt
Konklusjon, verneverdi
Den naturskjønne Rønnomdalen avgrenses av bratte fjellvegger og omfatter skogen på begge sider av
Rønnomdalsvannet. Eldre gran- og furuskog dominerer, men i partier forekommer også andre skogtyper, blant
annet frodig edelløvskog. Boniteten er middels høy til høy på under halvparten av totalarealet, men reelt sett
dominerer middels høy og høy bonitet i de skogkledte arealene. Enkelte blandingsskogsbestand og
edelløvskogslommer er spesielt gamle og har naturskogspreg. Her forekommer en del gamle edelløvtrær og død
ved. Kontinuiteten i død ved anslås fle
kkvis til å være middels god. Det ble påvist en del signalarter, blant annet
lavarter knyttet til gamle edelløvtrær med stabile barkforhold. Storparten av skogen er lite sjiktet og inneholder få
nøkkelelementer. Området er veiløst, godt arrondert og middels stort.
Rønnomdalen vurderes å være regionalt verneverdig (**).

Artikkel Direktoratet for Naturforvaltning
LOKALITET 15:
KOMMUNE:
FYLKE:
KARTBLAD M711:
UTM (WGS):
KARTBLAD ØK:
VERNEKATEGORI:
AREAL:
HØYDE OVER HAVET:
BERØRTE EIENDOMMER:
Rønnomdalen
Drangedal
Telemark
1613 III, Nissedal
MK 893 539
BR 026-2 og BR 027-4
2590 daa
222 – 688 meter
46/2, 46/3 og 46/4
OMRÅDEBESKRIVELSE
Rønnomdalen ligger 3 km sørvest for Bø i Tørrdal.
Det nordsørgående dalføret har en vakker og dramatisk
natur med det langstrakte Rønnomdalsvannet
i dalbunnen. Vannet er omgitt av skog og
bratte fjellsider mot øst og vest. Skogen når opp til
ca. 350 meter. Mot øst danner Rønnomnibba et
markert toppunkt. Løsmassedekket er av varierende
tykkelse med ur og rasmark under fjellhamrene i de
øvre lisidene. Berggrunnen består av dyp- og gangbergarter
av granitt.
SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING
Skogstrukturen er påvirket av tidligere, jevnlige
plukkhogster, en storstorm mot slutten av 40- årene
og delvis tørke/billeangrep i 70-årene. Området ble
beitet fra Rønnomdalsetrene fram til midten av 40årene.
Under krigen ble det utført vedhogster over
hele Rønnomdalen. I nyere tid er det foretatt noe
flatehogst i sørøst. Hogstpåvirkningen er sterkest
nærmest vannet og avtar med høyden. De øvre lisidene,
med ulike former for blandingsskog, er stedvis
urskogpreget. Østsida av dalen skiller seg fra
vestsida ved å ha mer furuskog. Sjiktning og kronekontinuitet
er stort sett god. Kontinuitet i død ved er
mere varierende. De eldste partiene har et rikt
utvalg av ulike nøkkelelementer som død ved og
grove og hule trær av ulike treslag. I deler av granskogen
vil innslaget av død ved trolig øke raskt
p.g.a. alder og bonitet. En kan regne med betydelige
endringer i skogstruktur i løpet av de nærmeste
20-30 årene.
VERNEINTERESSER
Rønnomdalen med sin store variasjon i jordbunnsog
næringsforhold og tilhørende vegetasjonstyper,
treslag og artsmangfold for øvrig, representerer et
svært interessant biologisk totalbilde. Skogen står i
hovedsak på høy og middels bonitet, fordelt på
gran-, furu- og lauvskogboniteter. Blåbærskog er
dominerende vegetasjonstype, småbregneskog og
lågurtskog forekommer spredt. Ellers forekommer
edellauvskog, svartorsumpskog og fuktige partier
med trollhegg, svartor og ask. Furuskogen i nordøst
domineres av røsslyng og blokkebær. Innslaget av
boreale lauvtrær, særlig osp, er stort. Øverst i lisidene
finnes rein edellauvskog med eik, alm, ask, lønn,
lind og hassel. Enkelte imponerende store, gamle
eikestubber er registrert. Videre forekommer svartorsokler,
høystubber, mosekledde bergvegger,
steinblokker og kløfter.
I edellauvskogen under Gaupedalsknatten er det
registrert 90 forskjellige karplantearter, bl.a. vårerteknapp,
skogsvinerot, myske og store mengder
tannrot. Ellers er varmekjære lauvtrær innsprengt i
granskogen over store deler av området. Barlind
finnes enkeltvis og i mindre grupper. Østsida av
dalen skiller seg fra vestsida ved å ha furuskogdominans,
dessuten finnes et større barlindbestand.
I partier med gammel naturskog er det registrert en
rekke signalarter bl.a. store forekomster av sølvnever,
almelav, grynfiltlav og blåfiltlav. Blant signalartene
av sopp er begerfingersopp, granrastkjuke og
ruteskorpe oppført på rødlista. Insektregistreringer
fra 1998 viser bl.a. 7 interessante sommerfuglarter
hvorav tre er rødlistearter. En av disse, svabergringvinge,
ble funnet like utenfor det foreslåtte verneområdet.
Arten som har et begrenset leveområde, er
norsk ansvarsart og er trolig i tilbakegang i Norge.
Rovfuglartene hønsehauk og kongeørn hekker
regelmessig i området. Begge er rødlistearter.
Siste sjanse vurderte lokaliteten i 1997 og ga den
verdien (). Skogbruksregistreringer viser imidlertid
at bl.a. andelen høy og middels bonitet er
betydelig større enn antatt av Siste sjanse.
Rønnomdalen ligger i nedslagsfeltet til Gautefallvassdraget
som er et varig verna vassdrag. I forbindelse
med bl.a. VVV-prosjektet har kommunen satt
i gang supplerende registreringer i dalføret med
Anders Bjørnstad som hovedansvarlig for registreringene.
En foreløpig rapport fra november 1998
dokumenterer nye verneverdier, særlig med hensyn
til insekter. Ett nytt kjerneområde under Vestlifjell
er dokumentert. Rønnomdalen vurderes i denne
rapporten til å ha nasjonal verneverdi *.
Bjørnstad foreslår en utvidelse av området mot
nordøst på 210 daa for å ivareta viktige deler av
leveområdet til den sjeldne arten svabergringvinge.
Utvidelsen er tatt til følge i verneforslaget.
FORMÅL
Formålet med fredningen er å bevare et skogområde
som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv.
Av spesielle kvaliteter kan nevnes områdets høye
produktivitet og variasjon av skogtyper og arter. Det
er registrert flere rødlistearter av fugl, lav, og insekter,
herunder ansvarsarten svabergringvinge.
Området har et større barlindbestand. Deler av de
øvre lisider har urskogpreg.
ANDRE INTERESSER
Det er først og fremst skogbruksinteressene som er
betydelige. Ellers må jakt- og fiskeinteresser nevnes.
Området er velegnet for friluftsliv og naturopplevelse.
Det er badeplasser ved Rønnomdalsvannet.
MERKNADER
Avgrensing av området er delvis bestemt av topografi
og delvis av hogstpåvirkete områder. Området
har fått en naturlig og god arrondering innenfor de
muligheter som finnes.
Undersøkelsene til Anders Bjørnstad vil bli bli utvidet
og sluttført i 1999.
SKOGBRUKSOPPLYSNBSfGER
(Se tabell i Vedlegg I)

1814 bautaen på Bø i Tørdal

Det ble vedtatt på årsmøtet i Tørdal Bygdeutvikling 29. april 2013 å flytte bautaen. Plasseringen vil være nord for Tørdal kirke utenfor gjerdet. Bautaen skal rengjøres og teksten skal lakkes på nytt. Bautaen flyttes i 2014, og markeringen vil skje på 200 års jubileet 17. mai 2014.

Bautasteinen ble avduket 17. mai 1914 til minne over soldater i krigen mot Sverige i 1814.

Bilde er hentet fra arkivet til Drangedal Historielag

Steinen ble kila ut ved riksvegen i Sagdalen/Langmyr.
Torstein O. Krokane hogg til steinen og navna på Tørdøler som var med for å kjempe for Norges frihet i 1814.

Du kan finne mer informasjon om steinen i årbok 27 Utgitt av Drangedal Historielag 2004 “Det var ein gong – Minner fra Drangedal”

Bautasteinen av Øyvind Rosland
Det er ein minnestein reist der heime,
Det står ein bauta i bygda der.
Ein evig part av vårt eige grunnfjell
står rak i skiftande vind og ver

Dei harde stormar som braut og rasa
mot fridomstanken, vårt fundament,
fekk aldri sløkke den gode elden
som var av kjærleik til landet tent.

Og elden brann i eit folk for Noreg,
dei utan vederlag våga alt.
Så hugs når fargane friske lyser:
Det norske flagget er dyrt betalt!

I dag det spørjast: Blir det ei framtid
for fruktbart samhald på denne jord?
For Høyr, det ropar bak høge murar
ei bøn om rettferd ogb frie ord.

La bautasteinen bli fridomsmerket
som du kan minnast på all di ferd,
for det du gøymer djupt i ditt hjarte
står støtt som steinen i allslags ver.

Litt historie fra 1814
I 1814 fikk Norge egen grunnlov, og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige.

Før dette hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. Etter eneveldets innføring i 1660 hadde i prinsippet all makt over Danmark-Norge ligget hos den dansk-norske kongen i København.

Bakgrunnen for at kongen måtte avstå Norge til Sverige var at Danmark-Norge hadde kommet med på den tapende side under Napoleonskrigene. Avståelsen kom som en følge av betingelsene i Kieltraktaten, en fredsavtale mellom kongen i København og den svenske kronprins, Karl Johan, undertegnet i januar 1814. Ingen hadde spurt nordmennene hva de ønsket.

Kieltraktaten førte til opprør i Norge. Den dansk-norske kongens stattholder i Norge, prins Christian Frederik, innkalte representanter for den norske eliten til stormannsmøte på Eidsvoll 16. februar 1814. Her ble man enige om å avvise fredsavtalen og innkalle en grunnlovgivende forsamling med bred representasjon (se Riksforsamlingen). Etter tidens målestokk ble grunnloven meget demokratisk. Allerede 17. mai kunne den undertegnes og Christian Frederik velges til norsk konge. I noen måneder deretter var Norge en helt selvstendig stat med egen konge.

Karl Johan hadde vært med å nedkjempe Napoleon på Kontinentet. Sommeren 1814 kom han hjem fra Europa med den svenske hæren, og den 26. juli gikk han til angrep på Norge. Krigen ble kort. Den 14. august ble en ny fredsavtale, Mossekonvensjonen, − denne gang mellom Karl Johan og den norske regjering − undertegnet.

Med denne avtalen ble Norge tvunget inn i union med Sverige og kong Christian Frederik måtte forlate landet. Men betingelsene for Norge var helt andre enn i den dansk-norske helstat. Norge fikk beholde grunnloven og kunne fortsette å utvikle seg som en selvstendig stat, med egne politiske institusjoner. En regner derfor at den moderne norske stats fødsel fant sted i 1814.

Utdrag fra Store Norske Leksikon